Før Sofie Berntsen begynner å male, saumfarer hun antikvariater og brukthandlere for å finne det perfekte underlaget – bokstavelig talt.
Eldre kunst- og vitenskapsbøker utgjør ofte underlaget for Sofie Berntsens malerier. Streker og penselstrøk med pastell, blyant og oljemaling brer seg ut over bokomslagene, som personlige fortellinger på den innbundne kunnskapen. Kunstneren bruker sterke farger og arbeider intuitivt i et abstrakt og ekspressivt formspråk. I flere av arbeidene er noe av den opprinnelige teksten synlig, og restene av skrift skaper nye utsnitt ofte med et poetisk tilsnitt. De maleriske gestene uttrykker både overbevisende visshet og ambivalens; de er fintfølende og samtidig påståelige. Arbeidene viser tydelig temperament og personlig forbindelse til underlagets innhold.
Trygderetten flyttet høsten 2017 til nye lokaler i Nydalen og har fått 16 malerier i varierende formater av Sofie Berntsen på veggene. Trygderetten er ankeinstans i saker om trygde- og pensjonsspørsmål. Den er ikke en del av det alminnelige domstolsapparatet, men virker i realiteten som en domstol. Mange av saksbehandlingsreglene er de samme som ved vanlig rettergang, men saksbehandlingen er til forskjell fra domstolene i overveiende grad skriftlig. To av maleriene har fått plass på veggen ved resepsjonen og de øvrige på langveggen i møterom og «rettsal» i en horisontal komposisjon.
De ulike kunstverkene i Politihuset i Tromsø rommer et spekter av uttrykk og assosiasjoner og bidrar med noe uventet, vakkert og tankevekkende i møte med politiet.
I bygget finner vi også en rekke fargesterke malerier i ulike størrelser av Sofie Berntsen. Berntsen arbeidet tidligere mye med sirlige tegninger, men har de senere årene gått vekk fra det figurative og mot et mer abstrakt uttrykk. Kunstneren jobber intuitivt og ønsker at det maleriske uttrykket alene kan skape følelser og energi i møte med publikum. Bak de tilsynelatende spontane og lette malerstrøkene ligger en fascinasjon for vitenskaps- og kunsthistorie, samt vår søken etter erkjennelse og kunnskap.
OSL contemporary is proud to present an exhibition with new works by Sofie Berntsen. The show consists of painted collages and drawings – intuitive painterly imaginations on found material: old scientific books, art folders and vintage art journals. Berntsen continues the painterly project that begun with her previous exhibition at OSL contemporary, "Pastels" (2012), and which is further developed in the current exhibition "Rameau’s Nephews" at the The National Museum of Art, Architecture and Design in Oslo.
”The aura of art history can affect the painter either positively or negatively, it may open doors, or it may close them.”
Mari Slaattelid, during her talk at the conference “An Appetite for Painting” at the National Museum of Art, Architecture and Design in September 2013
In recent years, Berntsen has worked within an abstract painterly tradition. She herself describes the works as collages, and as such they continue her earlier work within more traditional forms of collage, drawing and sculptural assemblage. With spontaneous and light brush strokes, she paints over pages taken from vintage art magazines, or old books on science and art history. The sheets she chooses are covered up until only faint remnants of information may reveal their origin, but they nonetheless provide the works with a nostalgic aura of old printing-craft. The materials used as a base layer could be considered as visual triggers, a starting point to initiate the painterly process. They also point to themes that have remained consistent throughout her artistic practice: science, art history, and our pursuit of knowledge and acknowledgment, though, compared to the previous two exhibitions, the origin of the collage material is now even harder to decipher.
Berntsen wants to be allowed to 'just' make art and to liberate herself from strict internal principles of what is good or bad. She works intuitively, with a desire to induce emotions in the reception of work; an energy that is difficult to communicate with words. She allows herself to be vulnerable in her exploration of what painting can be, and trusts that the naked painterly expression alone can create emotions and energy when meeting an audience. At the same time, she challenges our intellectual need to 'read' the origin of the material, and to "decipher" her intentions. "If you think you know, you know nothing" says Sofie Berntsen.
A visual pictorial language, and perhaps in particular an abstract expression, seeks to offer insight beyond the intellect. Berntsen's art practice may be regarded in the context of various abstract traditions – from Hilma af Klint's esoteric paintings to Abstract Expressionism and Post-Minimalism. She personally considers the spiritual aspect of Malevich's Suprematism, but also Howard Hodgkin's intuitive art practice, to be especially important influences.
”Art no longer cares to serve the state and religion, it no longer wishes to illustrate the history of manners, it wants to have nothing further to do with the object, as such, and believes that it can exist, in and for itself””(…) nothing is real except feeling...”
Kazimir Malevich, "Suprematism", The Non-Objective World, Munich, 1927
Rameaus nevøer er tittelen på en ny utstillingsserie der vi presenterer verkene til en yngre norsk kunstner i samspill med en samtalepartner. Samtalen behøver ikke inkludere en annen kunstner, dialogen kan like gjerne foregå med en samling, en film eller et arkiv. Utstillingene i denne serien vil alle få sin unike form. Det konstante premisset ligger i dialogen som oppstår i forlengelsen av, og sidestillingen med, den norske kunstnerens praksis.
Seriens tittel refererer til den franske opplysningsfilosofen Denis Diderots (1713–1784) manuskript Rameaus nevø, den andre satiren (Le Neveu de Rameau, ou La Satire seconde), som ble utgitt etter hans død.
Den til dels motsigelsesfulle satiriske teksten kretser rundt karakteren Rameaus nevø og hans fiktive samtale med en fortellerstemme som representerer filosofien. Diderot lar Rameaus nevø opptre som en ironisk og tidvis selvmotsigende rabulist.
Seriens første nevøer
Sofie Berntsen (f. 1968) og Karl Holmqvist (f. 1964) er første kunstnere ut i serien. De har aldri tidligere samarbeidet, men deler en interesse for språk og litteratur.
Språket kan ses som jegets minste fellesnevner. Det er gjennom det vi gjør oss forstått, og det er med språket vi kommuniserer med omverdenen. Men hva skjer hvis språket ikke kan garantere en gjensidig forståelse mellom de som kommuniserer?
Frigjort fra konvensjonell grammatikk og fortolkning manipulerer Berntsen og Holmqvist ord og fraser, på lik linje med medier som maleri, video eller skulptur. Språket får en ny dimensjon som en sanselig visuell opplevelse, samtidig som det kan leses helt eller delvis som tekst. Etablerte forståelser av ord og meninger må vike til fordel for flertydighet og en holdning som stiller spørsmål ved tolkningen av tegn og språk.
Sofie Berntsen
Det talte og trykte ordet representerer både den tradisjonelle og den uortodokse vitenskapen, populær- og finkultur. Sofie Berntsen bruker kunst- og vitenskapsbøker som underlag for flere av sine nye malerier.
De nøye utvalgte bøkene finner hun på antikvariater. Hun anvender omslagene som lerret for olje- og pastellmalerier, der bare små umalte partier vitner om bokens egentlige karakter. Penselstrøkene som respektfullt brer seg ut over bokomslagene inviterer leseren til en alternativ tilnærming til innbundet kunnskap. Farger og former sluker innholdet og forvandler det til ren form. Fortid og nåtid smelter sammen. Subjektet stiller seg over objektet og viser at kunnskap per se er i konstant forandring.
I flere av Berntsens verk undersøker hun spiritualismens kobling til kunst og kunsthistorie, og hun trekker paralleller mellom den alternative vitenskapens eksistensberettigelse og kravet om kunstens autonomi.
Sofie Berntsen’s new works in the exhibition Pasteller take a surprising diversion from the chilly elegance and “ruler–perfect” precision that we have come to recognize in her past exhibitions, Environment for expanded awareness at Kunstnernes Hus in 2007 and Skogen og Fjellet at Kunstnerforbundet in 2009. In these investigations, the artist unfolded a complex visual universe inspired by a conceptual interest in the scientific research process, and most importantly, it’s antithesis: the irrational experiences we have during our lives, and the mystery of the inexplicable that lies beyond the laws of physics. Berntsen’s work has taken form as astronomical concepts illustrated in linear diagrams; geometric and constructivist-inspired patterns; crystal objects displayed in glass cases; or dramatic and intricately detailed naturalistic scenes- all drawn with a thin pen and painstaking precision.
At first glance, Pasteller clearly investigates a different terrain. A collection of small oil-based pastels are painted on old book covers, some mounted on the walls, only a few actually in frames, and several are laid flat in two display cases within the gallery room. The books are a mixture of artist monographs, worn-out atlases, old school textbooks and something that seems to be a text in the book format of Albert Einstein. In this last work, the title is partly obscured by Berntsen’s controlled, but strong strokes with the pastel crayon, resulting that the English line of text “by” is erased and replaced by “for”, leading to the new interpretation: “An article for Albert E.”
To challenge the father of Relativity Theory is definitely not Berntsen’s intent. The gesture can be understood as a reflection on the experience an artist may have in confrontation with literary and traditional authority. It may also be interpreted as an appreciative recognition of the physics giant’s openness to acknowledging the creative and random forces at play even in the scientific investigation of the world. The material actions in Pasteller show a similar exploration of the potential freedom laying at the core of artistic process. The recycling of old materials in collage format can be understood as the artist’s search for security in the simple; in the most basic form of artistic creation. The apparently reckless and spontaneous application of color and loose form over the surface also bears clear references to modernist abstract painting, expressionism and painters such as Paul Klee, Hans Hartung, Ellsworth Kelly and Howard Hodgkin.
In similarity with the surrealists, the abstract expressionists investigated the unconscious and the irrational. In light of this, the physical gesture onto the canvas- the bodily movement in the artist’s stroke and the handling of the substance of paint- can be seen as echos of the soul’s labyrinth. Today it is not as easy to draw such clear conclusions between a formal expression and an authentic individuality and is not Berntsen’s project to revisit art historical directions. Although the leap from earlier work appears, at first impression, to be long, Pasteller is just as strongly motivated by the need to investigate the possibility found in the boundary between knowledge aesthetics, nature and an irrational and intuitive impulse. The coldly illustrative and academic qualities of the evocation of these themes are abandoned in Pasteller in favor for what we can call a liberation project, in both an aesthetic and more spiritual sense. At the end, it relates to the common principle of all artistic practice: the ability to follow an abstraction to a concrete form, and simultaneously make concrete forms and objects the bearers of abstract ideas. Or, as Albert Einstein himself formulated it: “imagination is more important than knowledge.”
Humoristiske nedslag og intuisjon er essensielt i Berntsens verdensanskuelse. Med blikk på forrige århundres fremstilling av naturidyll og naturvitenskapelige teorier, hensettes vi til en forgangen tilstand av renhet og skjørhet.
Kunstnerforbundet har gleden av å presentere Sofie Berntsens nye prosjekt som består av collage, tegninger og montre med skulptur og objekt i overlyssalen 14. mai – 7. juni.
Skogen og fjellet har Berntsen kalt den helhetlige installasjonen hvor overlyssalens lys og romlige utstrekning har vært medbestemmende for fortellergrepet. Svart/hvitt-collage, abstrakte og naturalistiske tegninger og tredimensjonale gjenstander danner en naturhistorisk framstilling fra makro- til mikronivå. Berntsen interesserer seg for den nordiske identiteten som tradisjonelt har vært nært knyttet til natur. Hva skjer med det moderne menneskets eksistens når det fjerner seg fra denne forklaringsmodellen?
Tematikken illustreres med ulike tilnærminger hvor hun låner fra felt som vitenskap, poesi, kunsthistorie og populærkultur. Hun står på en armlengdes avstand og betrakter, registrerer og undrer seg over naturens evne til selvoppholdelse og fornyelse på tross av den globaliserte verdens rovdrift. Berntsen reflekterer også over naturens prosesser i kraft av sin egen posisjon og ser sammenhenger mellom kunstnerisk skapelse og naturlig skapelse. All vekst, liv og sirkulasjon likner kunstens ide om et kretsløp i form av konstant flyt og endring.
Sofie Berntsen er utdannet ved Ecole Superieure D’Arts Graphique i Paris, Parsons School of Design, BFA, i Paris og School of visual arts i N.Y. Hun har deltatt på kollektivutstillinger i Norge og utlandet og har hatt flere separatutstillinger. Arbeidene hennes er innkjøpt av blant annet Utenriksdepartementet, Nordea, National museum of contemporary art, Sørlandets Kunstmuseum og Hydro.
