Rameaus nevøer er tittelen på en ny utstillingsserie der vi presenterer verkene til en yngre norsk kunstner i samspill med en samtalepartner. Samtalen behøver ikke inkludere en annen kunstner, dialogen kan like gjerne foregå med en samling, en film eller et arkiv. Utstillingene i denne serien vil alle få sin unike form. Det konstante premisset ligger i dialogen som oppstår i forlengelsen av, og sidestillingen med, den norske kunstnerens praksis.
Seriens tittel refererer til den franske opplysningsfilosofen Denis Diderots (1713–1784) manuskript Rameaus nevø, den andre satiren (Le Neveu de Rameau, ou La Satire seconde), som ble utgitt etter hans død.
Den til dels motsigelsesfulle satiriske teksten kretser rundt karakteren Rameaus nevø og hans fiktive samtale med en fortellerstemme som representerer filosofien. Diderot lar Rameaus nevø opptre som en ironisk og tidvis selvmotsigende rabulist.
Seriens første nevøer
Sofie Berntsen (f. 1968) og Karl Holmqvist (f. 1964) er første kunstnere ut i serien. De har aldri tidligere samarbeidet, men deler en interesse for språk og litteratur.
Språket kan ses som jegets minste fellesnevner. Det er gjennom det vi gjør oss forstått, og det er med språket vi kommuniserer med omverdenen. Men hva skjer hvis språket ikke kan garantere en gjensidig forståelse mellom de som kommuniserer?
Frigjort fra konvensjonell grammatikk og fortolkning manipulerer Berntsen og Holmqvist ord og fraser, på lik linje med medier som maleri, video eller skulptur. Språket får en ny dimensjon som en sanselig visuell opplevelse, samtidig som det kan leses helt eller delvis som tekst. Etablerte forståelser av ord og meninger må vike til fordel for flertydighet og en holdning som stiller spørsmål ved tolkningen av tegn og språk.
Sofie Berntsen
Det talte og trykte ordet representerer både den tradisjonelle og den uortodokse vitenskapen, populær- og finkultur. Sofie Berntsen bruker kunst- og vitenskapsbøker som underlag for flere av sine nye malerier.
De nøye utvalgte bøkene finner hun på antikvariater. Hun anvender omslagene som lerret for olje- og pastellmalerier, der bare små umalte partier vitner om bokens egentlige karakter. Penselstrøkene som respektfullt brer seg ut over bokomslagene inviterer leseren til en alternativ tilnærming til innbundet kunnskap. Farger og former sluker innholdet og forvandler det til ren form. Fortid og nåtid smelter sammen. Subjektet stiller seg over objektet og viser at kunnskap per se er i konstant forandring.
I flere av Berntsens verk undersøker hun spiritualismens kobling til kunst og kunsthistorie, og hun trekker paralleller mellom den alternative vitenskapens eksistensberettigelse og kravet om kunstens autonomi.
